(Leder): Foran hver 17. mai når våren kommer med uimotståelig kraft, leser vi Norges Konstitusjons Historie av Henrik Wergeland.17. mai-feiringens far.

I år har vi merket oss at Henrik Wergeland i formulering etter formulering har et bestemt filosofisk grunnsyn. Forlater vi det grunnsynet, vil vi komme til å forlate selve vår Grunnlov, og den sterke frihetsånd som bærer den.

Hva er så dette grunnsyn hos radikaleren Henrik Wergeland som er kalt norsk diktnings mest funklende geni.

En Gudledet historie – så du vet hvor du skal gå.
Jo, det er at Norge har en gudledet historie. Det er det første. Det andre er at når Norge er tro mot sin frihet og selvstendighet, kan dette lille landet lyse for hele Europa. Slikt tenkte Wergeland. Det tror vi og.

«Europas konservatisme», sier Wergeland, «betraktet den norske konstitusjon som et eksperiment av barn i en krok av værelset» (s. 344 i Aschehoug, Henrik Wergeland, 1997).

Det er kanskje akkurat slik Høyres leder Erna Solberg igjen betrakter denne sak. Vi som kjemper for norsk frihet og selvstendighet, er barn i en krok av det europeiske værelset. Hun har ihvertfall fremmet et forslag som denne uken skal opp i konstitusjonskomiteen i Stortinget. Forslaget skal gjøre det lettere å sette Grunnloven til side- for å få de siste uskikkelige barn ut av værelset- og inn i EU.

Erna Solberg har begrunnet forslaget med at Grunnlovens konstitusjonelle avgjørelser etter paragraf 93, burde skje med simpelt flertall. Men hun nøyer seg med å senke stemmetallet fra 3/4 flertall til 2/3 flertall.

Juseksperten Peter Ørebech forklarer i viktige avsløringer i siste nummer av Norge IDAG hvordan denne grunnlovsendringen kan bli den slagne landevei til å oppgi norsk suverenitet og melde oss inn i EU.

Henrik Wergeland vil snu seg i sin grav. Den nye Høyre-lederen er kanskje den mest revolusjonære i norsk konstitusjons historie til nå- så langt vi kan skjønne. Det vil si at det idemessig ikke er noe igjen av den grunnlovsfilosofien, som Wergeland lot hele grunnlovsverket hvile på.

Men vi er samtidig overbevist om i at Erna Solberg absolutt ikke ser seg som revolusjonær. For henne er nok dette ikke stort mer enn en måltid skillingsboller. Vi lever nemlig i ideologiløse tider. Der er ideologiene ubevisst og farlig drivgods i det kollektive underbevisste. Fyrlys mangler. Det deles ikke ut sjøkart ved skoler og universiteter som skulle hjelpe oss med å navigere. Hver får seile på egen hånd.

Det er det Høyre nå gjør. Edmund Burke, konservatismens far, ville nok være like fortvilet som Henrik Wergeland. Men Erna Solberg er ved godt mot. I overmot har hun lovet Høyres landsmøte at i hennes ledertid skal Norge inn i EU.

Litt filosofi- så du kan forstå
Alle bør kjøpe kasetten av Johan I. Holm, fra Internasjonale kristne ambassaden – der han i et to timers foredrag følger Grunnlovens prinsipper fra deres begynnelse til slutt. Dette foredrag må høres om igjen og om igjen – og er viktigere enn et helt universitetsstudium i dag. Det holdes i Jerusalem hvert år under Løvhyttefesten.

Saken er at Grunnloven har visse prinsipper den hviler på. Ifølge Grunnloven selv kan de aldri gjøres om.

Selve samfunnskontrakten mellom frie norske borgere forutsetter at vi bygger vår folkesuverenitet på disse uoppgivelige prinsipper. Til disse prinsippene hører bestemmelsene om at noen grunnlovsparagrafer aldri kan endres. Andre kan bare endres med 3/4 flertall.

Det skal sikre Grunnloven og samfunnskontrakten mot revolusjonære forandringer. Slik skal det og sikre fred og enighet i landet.

Ørebech har tatt kontakt med ledende jussprofessorer, også en som er for EU. De finner Solbergs endringsforslag til paragraf 93 i Grunnloven, svært betenkelige. Men NRK har nektet å ta spørsmålet opp. Det hjalp ikke at Ørebech skrev en inngående juridisk behandling i fagtidsskriftet Lov og Rett. Resten av pressen har også tiet dette i hel. Vi omkaster Grunnlovens prinsipper- under øredøvende taushet. Revolusjonen skal skje, uten en notis. Det er den beste måten å gjøre det på. Hadde jakobinere og bolsjeviker skjønt det!

I Amerika er det også kommet en ny filosofi som ikke regner med eviggyldige prinsipper i statsforfatningen og derfor vil forandre den som det passer, for eksempel for å støtte fri abort eller si nei til bønn og bibellesning i skolen.

Men her har folket reist seg til forsvar av sin Gudledete historie og sin konstitusjon. Det er mange nok amerikanere som har samme filosofi som Wergeland om Grunnloven til at de kan reise forskningsinstitutter, skrive bøker og vinne de politiske valg- i kampen for det viktigste av alt i vår demokrati: Grunnloven.

I Norge er det ganske dødt. «Bare 17. mai-taler», har vi sagt ofte. Det utrykket vil vi slutte å bruke. Tenk om 17. mai-talene skulle forsvinne! De siste vi har igjen. De som sier at vår nasjonale frihet og selvstendighet er grunnlaget for vår eksistens som folk- og at Gud var attåt- i en gudledet historie.

Det var det bonden sa til tingmannen på vei til Eidsvoll i 1814.
Wergeland sier at «Gudsfrykt må være en nasjons fremste grunnvoll om den skal bestå». Wergeland vet også at forfatningen og friheten lar seg ikke opprettholde der ingen tror på Gud. Historien bekrefter det.

De ateistiske styresett vi har hatt til nå, har vært diktaturer. Wergeland har skjønt mer av politikkens vesen enn nesten noen annen i vår historie.
Ingen god far eller mor skal forsømme å forklare på en enkel måte hva vår grunnlov, vår frihet og vår selvstendighet betyr – når vi serverer is og brus til barna på 17. mai.

Noen ord for å rulle våren ut
«Den norske konstitusjons basis er folkets frihetsog fedrelandssinn som er nedarvet fra fedrene. Den luft som den rekker sin eikekrone opp i, er en nasjonalitet... hvor verken svensker eller dansker kommer nordmennene nær, sier Wergeland.

Han tar for seg våren, «det grønne teppet» som med så overraskende hurtighet utrulles over mosebrune bakker (s 354). Det har under sneen hatt sine røtter, gjemt fra forrige år. Det er verken regnet ned fra aprilskyene eller sådd av solens første stråler i mai.

Likedan har enhver overraskende begivenhet sine røtter tilbake i tiden under henfarne slekters graver, sier Wergeland.

Den overraskende endring i Grunnloven som nå er foreslått, har også sine røtter. Vi må ikke ende i en statsforståelse som ikke kjenner en lov over loven, og evige prinsipper over flertallsvedtakene.

Både den greske filosofi (Platon) og kristendommen tenkte slik. Det finnes evige ideer og evige sannheter- fordi Gud finnes.

Den nye filosofi regner ikke med det- fordi den ikke tror at Gud finnes.
Det er selvsagt et ideologisk valg mellom disse to grunnsyn som Wergeland var klar over. Han valgte ideen om den Gudledete historie som basis for sin grunnlovstenkning, og ikke ateismen fra den franske revolusjon, jakobinerånden, som oppløser alle prinsipper i politikk.

Gud må igjen gi oss menn og kvinner grepet av Gud- og vår Gudledete historie- til å lede nasjonen. Gud har kalt sitt folk til å være hode, ikke hale, som det står i 5 Mos 28. La oss gå inn på det sporet av uendelige velsignelser som Israels og Norges historie er bygget på- når vi følger Guds bud og forskrifter.

Finn Jarle Sæle
13.05.2004 10:22

<--Tilbake      Tips en venn