Sist uke skrev vi om Hellas, Europas syke land. Men etter Hellas følger Spania. Og spanskesyken er mye farligere for Europa enn den greske katastrofen.

The Economist har tatt for seg hvordan Spain kan bli til pain, smerte.

Etter spanskesyken lurer en enda større fare for europeisk økonomi, ifølge verdens ledende økonomiblad (for øvrig også ansvarlig for en av de mest anbefalte bøker i Norge IDAG «Gud er tilbake»). Den økonomiske svartedauden kan begynne i Spania, og spre seg til Italia og så til Fankrike, de virkelig store økonomiene. Da rystes hele Europa.

Heldigvis lever vi i en verden preget av globaliseringen. Økonomiene vokser i dag jevnt og trutt både i Kina, India, i hele Afrika og store deler av Latin-Amerika. De andre landene er nå det stabiliserende moment.

Finanskrisene er skapt av sosialdemokratiets høye gjeldsopptak og forakt for privat og offentlig sparing i de europeiske land.

Spanias «pine» er også at rentene på statsgjelden klatrer oppover på syv-tallet. Og går den høyere, klarer ikke Spania å betale renter. Da svarer fi - nansmarkedene med å øke rentene ytterligere, som risikoforsikring for sine lån. Om lånene blir dyrere fordi risikopremien blir større og større, kan Spania ganske enkelt gå konkurs. Da kan euroen ryke.

Selv en EU-motstander ønsker ikke det – for da er det litt av hvert som ryker i Norge også. Blant annet det norske boligmarkedet.

Det er ikke høyere priset enn lønninger og nybyggingskostnader og kommunale reguleringer tilsier. Men det ryker likevel – fordi bankene ikke lenger vil låne ut penger.

Sånn er disse kjedereaksjonene i internasjonal økonomi, fordi alle land i Europa, unntatt Norge har lånt for mye, og vi alle har spart for lite. Fordi sosialdemokratiet lærte oss det. Sparing var unødvendig. Staten skulle regulere økonomien og sørge for stabilitet. Det lyktes ikke.

Nå må de gamle dyder som personlig og statlig sparing til heder og verdighet igjen, sammen med den protestantiske arbeidsetikk. Det er arbeid og sparing som legger basis for en stabil velferdsstat, ikke mer og mer lånefi nansiert forbruk og flere og flere på trygd, og flere og flere aborter som reduserer arbeidsstyrken og svekker økonomien dramatisk, som i Japan og Spania.<

EU har ikke vært oppgaven voksen sier The Economist. Vi skrev i sist nummer at Tyskland må ta et krafttak nå og sikre nok fi nanser til å få ned rentene for de truede nasjoner- før de truer oss alle. Og så må de begynne å betale ned statsgjelden i Europa (sakte, sakte – men sikkert). Eller så kan euroen snart være historie.

Europa kan da i en overgangstid få den høyeste arbeidsledighet noensinne. Spania har alt 24 prosent generell ledighet og 40 prosent blant unge. The Economist mener altså at EU må ta grep som de norske politikerne sier, hver gang de etterpå ikke gjør noe som helst med veier og skoler, bortsett fra å rote vekk enda mer penger.

Om Spania faller, så er neste Italia. Men det blir verre. Begynner det å vakle, vakler snart Frankrike og kanskje England. Man bør ta grep nå. Det betyr som The Economist sier, at pengesummene som skal til hos EUs sentralbank, må være store nok for alle eventualiteter. Bare slik kan situasjonen stabiliseres og rentene som kan velte land etter land, holdes nede.

Er Vesten som dominerende sentrum i verden historie? Slik spør Niall Ferguson i videoen om sivilisasjon. Europa har mistet Troen sier han. Kina har fått den og store vekkelser. «Ordet kom til Wenzhou», med misjonærene, ungguttene Robert Morrison og James Hudson Taylor, sier Ferguson. Det ble deres lykke – og basis for deres nye industri og innovasjonssentrum, Wenzhou, sør for Shanghai.

Vi holder oss i denne beskrivelsen til Ferguson. Det klarer seg. Norge IDAG har lenge vært enig i synspunktene til The Economist på den europeiske krisen. Har man først EU, må man få til en styring av galskapen, noe som dessverre betyr mindre og ikke mer demokrati. Og EUs pengefond må bli større enn det norske for å holde rentene til Hellas, Spania og Italia lave – inntil de er kommet så langt ut av krisen at de og resten av Europa er trygge.

Men har de som ville melde Norge inn i EU lært noe av alt dette, de 70 prosent av våre stortingsrepresentanter som fortsatt sier ja til medlemskap?

Finn Jarle Sæle
08.08.2012 15:23

<--Tilbake      Tips en venn