Da Spania hadde plyndret inkaenes gull på 1500-tallet, levde de like høyt som vi gjør på oljen. Vi tar ikke hensyn til lønnsnivå og realitetene i en verden som vi mer og mer må konkurrere med.

Spania mistet sin plass som det rikeste land og sin stormaktsstilling. Driftige handelsmenn i Nederland og på de britiske øyer overtok hegemoniet. Nedgangen kom til Spania og har vart til denne dag.

Flere økonomer har pekt på at Norge kan få en blåmandag, etter olje og rikdom, om noen tiår - dersom vi lander på et pris og lønnsnivå der andre konkurrerer oss ut.

Og kommunesektoren fordyres ved at vi tar ut høye lønnsoppgjør istedet for å bedre reallønnen ved hjelp av skattelette. Kommunenøkonomien vil slik ikke ha råd til den eldreomsorg og de hjemmehjelpere vi trenger - og skatten må økes. Den evige krigen om kommuneøkonomien skyldes verdensrekord i lønnsøkning i privat og offentlig sektor.

De neste 10-20 årene vil den norske økonomiske festen uansett fortsette – selv om vi må være med på noen svingninger i internasjonal konjunktur innimellom. Men det skjer på første klasse.

Inflasjonsnivået i Norge er likevel lavt. Det bestemmes fortsatt av Kina som eksporterer sin timelønn på fem kroner til Norge. De har produsert mye av merverdien som gjør velstanden vår mulig.

Takk til våre kinesiske kamerater og ikke minst kristne brødre og søstre i Wenzhou, Kinas nye innovasjons- og industrisentrum sør for Shanghai, som styrer byen etter prinsippet. «Minst mulig stat, og mest mulig Jesus» (tatt fra boka til Harvardprofessor Niall Ferguson: Sivilisasjon).

Vi takker for Josef-velsignelsen i denne avis. Men vi advarer mot hovmot, eller hybris. Det sa de gamle grekere at var det som felte menneskene.

De greske tragedier begynte alltid med hybris.

Finn Jarle Sæle
04.07.2012 09:41

<--Tilbake      Tips en venn