Hvordan forstyrrer skandalejournalistikken vår kristne tanke?
Og hvordan ødelegger den de seire for menneskeverd, ekteskap, kristne lover og skaperordninger vi skulle sett i en avkristningstid?

Vinne gjør vi ved å melde oss inn. Tape gjør vi ved å melde oss ut. Og det er Vårt Land-journalistikken som langt på vei bestemmer seieren eller nederlaget. Før 10. mai 1986 stod en rekke personer fram i Vårt Land i forbindelse med den store Ja til Livet-marsjen. De sa at en måtte ikke gå i skyttergravene. Dagen før!

Vårt Land ville demotivere kristen-fylkingen. Avisen gikk sosialistenes og aborttilhengernes ærend indirekte.

Håkon Fred Breen hadde tapte kampen om avisens sjel. Og avisen ville ikke at alle underskrifter den var med å samle inn i 1974 skulle forstyrre sosialistene – som den levde så fredelig sammen med – og fikk mer og mer pressestøtte av.
Da det likevel ble en enorm samling 10. mai, gjorde Vårt Lands beste mann en kjempeinnsats for å selge avisen – Vårt Land.

De siste årene har skandalejournalistikken øket i antall tilfeller og i bredde i Vårt Land. Det er blitt en ideologi. Den blir forsvart under vignetten gravende journalistikk. Men den er ureflektert, ufilosofisk. Den er egentlig en kristen sosialistisk håndbok for nederlag og tap for de kristne.

Vårt Lands avisoppkjøp røper det samme. I stedet for å følge opp avisens grunnregler – så bygger man seg selv inn i et sosialistisk aviskonsern – og fjerner seg fra den borgerlige side – der man før hørte hjemme. Dette gir penger i kassen, mer og mer statsstøtte. Men det gir ingen gevinst for himlen.

m-tit: Bruken av våpen i åndskampen
Det er helt klart at skandalejournalistikk er brukt som kampvåpen gjennom hundre år i Norge. Mot enkle bibeltroende kristne. Ingen er blitt mer uthengt enn dem. Det er notorisk. Vi kan sitere bøker fulle.

For å sette konservative og kristne ut av spill, i åndsliv, universiteter og i politikk, har venstresiden på en effektiv måte brukt begrep som mørkemann og fundamentalister. Dette er ikke argumenter. Det er sverting. Det er ikke-definerte begreper. Det er ikke intellektuell virksomhet. Det er gjørmebryting.

Men også i den kristne presse, i Vårt Land, er det lansert lignende stikkvåpen. De skal sette de konservative sjakk matt. De konservative skal latterliggjøres. De skal mistenkeliggjøres. Les bare Vårt Lands artikler om en av de viktigste åndskampinstitusjoner Gud har oppreist i Norge, TV Visjon Norge. Det er i dag Norges nest største kristne organisasjon, når vi ser bort fra testamentariske gaver. Til neste år kan det være den største.

De enkle kristne fra arbeiderklassen reiser seg. Nok er nok. De vil ha et ord med i laget etter å ha blitt uthengt og latterliggjort i nesten alle medier i 100 år. I Vårt Land finner vi det samme. Det er mistenkeliggjøring. Det er kriminalisering. Det er et forsøk på å få staten, lovgiverne, ved Stiftelsestilsynet, til å stoppe TV Visjon Norge. Enkelt og greit.
Vi kjenner lusa på gangen. Vi kan lese konteksten. Vi er ikke født i går. Og Vårt Land er ikke så uskyldig som de vil late som, når denne debatten kommer.

Også rene yrkesetiske retningslinjer bryter Vårt Land ned i sin artikkel når de offentliggjør en konfidensiell stillingssøker på en ubetydelig kirkevergestilling i Fjell kommune. Den ville aldri fått noen oppmerksomhet, om søkeren ikke var en betydelig kjendis. NRK fulgte henne i ett år, i Norge og i Israel, og laget program om henne før nominasjonsrundene.

Legg merke til nett-oppslaget til Vårt Land om denne søknaden. Legg merke til alle taper-vinklingene de har lagt inn. Samtidig som de bryter yrkesetiske spilleregler. De har tatt det fra sosialistavisen BT – som burde saksøkes for en million.

Tilfellene er mange. Det kan skrives en bok. De konservative kan ikke gjenreise sin bevegelse i Norge uten et oppgjør med det venstrevridde Vårt Land.
Avisen har også positive oppslag. De vil i denne sammenheng virke legitimerende. Men snart slår de til igjen med sine angrep på kristne – som er skandale- og uthengingsjournalistikk – men skjer i navnet til den gravende journalistikk og en latterlig definisjon av sannhet og rett. Det får være nok at vi mistet Ludvig Karlsen. Det er ikke behov for repriser. Vi trenger heller ikke en ny Tore Tønne.
Tåler pressen, og i særdeleshet VL’s journalister, en like gravende journalistikk om seg selv, med vanvittige faktafordreielser og løgner?

Vi trenger nye kristne medier som sier nei til venstrepressens skandalejournalistikk – og ja til en ny faktajournalistikk som ikke er styrt av en sosialistisk stat – via pressestøtteordninger, totalt uten objektivitet, og i et europeisk perspektiv, fullstendig i strid med alle spilleregler for konkurranselikhet og likhet i forvaltningen overhodet. Det blir som om en trygdet ikke får trygd, men spør seg hvorfor alle andre får? Ingen har svaret – ikke en gang kulturministeren i dette tilfellet.

Vi kommer til å sende saken til landets fremste advokater – og til Europas viktigste domstoler. Vi er etter 10 år i gamet – lei av tullet. Det er noe som heter rettferdighet – og noe som heter likhet for loven – og for skattebetalerne.

Finn Jarle Sæle
26.11.2008 19:45

<--Tilbake      Tips en venn