Aller morsomst har debatten om kjøkkenbenken vært siste uke. Det er ikke rart at mange kvinner føler seg diskriminert fordi de har valgt barn i stedet for trøtte kontorer. Les hva Marion Haslien sier i Norge IDAGs papirutgave.

Kjøkkenbenken går det nesten ikke an å nevne lenger. Det er et gammeldags torturinstrument så forferdelig at nesten enhver politiker besvimer hvis noen nevner ordet. Så redd er de for dette ordet at i enhver debatt om samfunnets realiteter så holder de seg unna. Kommer det av og til realiteter på bordet, holder mange seg for øynene og roper: ikke tilbake til kjøkkenbenken.

Svært mange velgere ville nok mene at en del politikere hvert fjerde år burde sendes til akkurat kjøkkenbenken, så de lærte noe av de som står der, om det daglige brød, og om finanser. For det er ingen tvil om at norske politikere søler bort 100 milliarder årlig på en avkristningspolitikk som skattebetalerne ikke lenger har råd til. Ingen som arbeider bak kjøkkenbenken kan sløse slik, og ha en så totalt uteblitt resultatvurdering.

Derfor må mediene også gjøre sitt beste for å ødelegge Fremskrittspartiet som har stilt noen betimelige spørsmål om hva skattepengene våre brukes til.

Angående kjøkkenbenken: Må en ikke ha et sted å skjære brød fortsatt, før en spiser? Og må en ikke ha et sted å lage god mat? Er de som vil avskaffe kjøkkenbenken, sluttet å spise- eller er de bare sluttet å tenke?

Vi trenger kanskje en ny folkebevegelse for nyttige ting:
Den kan hete « Menn for kjøkkenbenken».
Idealsamfunnet kan kanskje se slik ut:
Fremtidens menn installerer sin PC på kjøkkenet.
Tar over de garantert mest nyttige funksjoner i samfunnet, nemlig kjøkkenbenken.
Skaffer seg godt betalte jobber med kjøkkenbenken som suverent utgangspunkt.
Leker mer med barna sine.
Slipper å stå i rushkø og forurense seg selv og hele verden.
Holder seg langt unna store private og offentlige institusjoner og det rutinepregede livet der.

I sine beste stunder var det dette Karl Marx så:
Skrive om morgen, leke med barna ved skoletids slutt og fiske om ettermiddagen.
Altså er rasjonelt liv som den nye teknologiske tidsalder gjør mulig - for de mest gammeldagse. Selvsagt tar vi oppvask og golvvask og. Det kan da ikke være kriminelt. Det er kjekt å ha det rent.

Og så lar vi Karita Bekkemellom Orheim og hennes medfeminister, av begge kjønn, få lov å gjøre alt det kjedelige kontorarbeidet, stå i bilkø, stresse livet av seg, få en fortjenestemedalje fra samfunnets vel, og dø før tiden. Bare de lar oss i fred, så trenger vi ikke engang stemme dem bort.

Å flytte arbeidsplassen sin hjem - bak kjøkkenbenken - er trolig det beste valget. Det er herlig å være litt gammeldags.

Vi har nesten bare en virkelig filosof i Norge, Arild Haaland. Kanskje vi skulle utfordre ham til å si litt om dette - før vi trakk den endelige konklusjon.

Finn Jarle Sæle
26.02.2001 23:50

<--Tilbake      Tips en venn

Andre relaterte artikler
«Slutt å nedvurdere kvinnen i hjemmet!» 2001-03-01 15:34:00