(Debatt): 22. juli-kommisjonen pekte på tre hovedproblemstillinger. Hva skjedde? Hvordan kunne det skje ? Hva har vi lært?

Kommisjonen presenterte en overbevisende innstilling med slik innsikt, bredde og kvalitet at den uten videre er blitt det faktagrunnlag alle slutter opp om. Politiets egen evaluering, det såkallte «Sønderlandutvalget», blir stående i et noe underlig lys.

Staffesaken en rettsstat verdig.

Straffesaken mot Anders Behring Breivik fulgte sraffelovens regler med alle de rettssikkerhets garantier en straffesak skal ha. En gjennomarbeidet dom både når det gjelder bevisvurdering og juss,vil bli stående som et stolt kapitell i vår rettshistorie.

Det politiske oppgjøret kommer i Stortinget.

Det politiske oppgjøret er enda ikke avsluttet. Det vil finne sted i Stortinget, i første omgang i regi av Stortingets kontroll og konstitusjonskommite.Hvordan kunne det skje? Blir et avgjørende spørsmål. Vi vet allerrede,basert på 22-juli kommisjonen,at det var manglende risikoforståelse svik-tende terrorberedskap og delvis uheldig krisehåntering,bla at politiet ikke fulgte eget planverk. Det blir ikke nok for Stortinget å konstatere at det sviktet. Skal Stortinget få fram sannheten om 22.juli tragedien må vi også søke svar på hvem som sviktet.

Terroren 22.juli er en nasjonal tragedie som rammet oss alle. Stortingets saksbehandling må derfor ha som oppgave å finne sannferdige svar,ikke å drive et partipolitisk spill. Vi må selvsagt være forberedt på at «det sannferdige bilde» ikke er enkelt, men komplekst og sammensatt.Stortinget må gi denne saken en grundig behandling og bruke den tid som er nødvendig. 22-juli-kommisjonen og dommen fra Oslo Tingrett er gode eksempler til etterfølgelse.

Terroren 22. juli er ulik andre politiske saker. Det var første gang politisk terror rammet Norge. Det også spesielt at et politisk parti ,Ap, var et direkte offer.

Vi kan ikke lenger være naive . Vi vet at terror kan ramme oss igjen. Det kan komme overaskende og på en uventet måte. En slik erkjennelse understreker også at den viktigste poltiske oppgaven fremover vil være raskt og effektivt å styrke beredskapen.

Det betyr ikke bare økte ressurser,men like mye et kritisk søkelys og oppgjør med tidligere lederskap, kultur og holdninger,herunder bla. partiansettelser slik at skille mellom poltisk nivå og embetsverk blir uoversiktlig.

Svein Alsaker
12.09.2012 21:37

<--Tilbake      Tips en venn