(Debatt): I debatten omkring rettssaken vi forsøkte å få reist i Norge (2010), og i Strasbourg (2012), kommer det stadig nye utspill fra kristne talspersoner, som viser at de ikke har forstått de enkle juridiske synspunktene vi bygger saken på. I Dagen (26.07) lager Johannes Kleppa en slags konkurranse ut av Hallaråkers og mine synspunkter.

Men jeg argumenterer ikke som en tilfeldig synser i denne sammenhengen, i motsetning til Hallaråker. Jeg refererer til gjeldende norsk ekteskapslov, samt den gamle loven. Begge stiller krav til fri vilje og samtykke i ekteskapslovgivningen for at et ekteskap skal være gyldig. Meg bekjent har det alltid vært et krav om at ekteskapet skal inngås av fri vilje i Norge.

Problemet om sammenhengen mellom fri vilje, samtykke og gyldighet er altså ikke noe jeg har funnet på, eller noe jeg bare synes. Det er et faktum. Det er altså loven selv som stiller dette kravet, og norske myndigheter, inkludert stortingsflertallet burde være begeistret for å følge loven. Men det er de ikke.

Dette kravet ser Knut Aril Hareide og alle som har giftet seg og fremdeles gifter seg bort fra, her er også Kristin Clemet med, ettersom hun og samboer gjennom 22 år er nygift. Den forfalskede ekteskapsloven krever også samtykke fra alle som gifter seg, og med denne loven følger hele barnemarkedet. Det er fordi homofile kan “gifte” seg, at et fremmed menneske, kvinne, men snart også mann, kan planlegge å konstruere et barn sammen med en av samme kjønn og bli dets juridiske foreldre. Uten den radikalt endrede ekteskapsloven, kunne barneloven ikke frata barnet rett til far. Den legitimerer barnets tap av menneskerettigheter. Disse lovene hører logisk sammen, det er derfor denne pakken ble laget. Den gamle loven satte ikke likhetstegn mellom den naturlige familie og den konstruerte “familie”, den sa ikke at mor var far, far mor, og den innførte ikke en språkbruk som fjernet det heterofile og kristne ekteskapet. Alle som reflekterer litt, må få problemer.

Om noen mener at de vil ha vielse i en kirke, kan de få sitt ekteskap velsignet i flere kirker og menigheter som har frasagt seg statens vielsesrett, altså uten å bruke statens ulov. Oddvar Høgevoll som stiller meg spørsmål om hva kristne skal gjøre, kan sjekke på nettet. Han synes for øvrig også å tro at det er jeg som har skrevet både den gamle og den nye forfalskede ekteskapsloven. Det er loven som stiller krav.

I realiteten har de som nå gifter seg og som er dypt uenig i loven i sitt hjerte, lagt frem et forslag om en ny ekteskapslov. De ber om at man like godt fjerner paragrafen om at ekteskapet skal inngås av fri vilje og med eget samtykke for å være gyldig. De vil ikke følge denne loven. De sier at bare muslimske innvandrerkvinner skal kunne få sitt ekteskap opphevet, om de er tvangsgiftet.

Jeg synes det er på tide at kristne slutter å tro at de kan få i pose og sekk. Det er egentlig nå for sent å fortelle dem det. Det kristne ekteskapet som kristne kan bruke ut fra sin samvittighet, eksisterer ikke lenger. De må forandre Bibelen også. Det vil ta mange år før dette ekteskapet og den gamle ekteskapsinstitusjonen igjen er tilbake, da er det flertallet, AP og Høyre, som innfører det. De mange rettssakene som konstruerte barn vil komme til å føre, kan kanskje få politikerne til å tenke.

Nina Karin Monsen
30.07.2012 12:39

<--Tilbake      Tips en venn