(Debatt): I en sluttkommentar til debatten om ”Kirkeuka for fred” fra generalsekretær Berit Hagen Agøy, søker hun å gå i rette med de korrigerende opplysningene jeg (og Rachel Suissa) ga til hennes fremstillinger i innlegg av 3. og 6. juni.

Jeg tror vi må konstatere at hennes forsøk på tilbakevisning av våre merknader var skuffende og mislykket. Hagen Agøy gjør ikke forsøk på saklig påvisning av at det fremkommer ”feilopplysninger” i kritikken av Kirkeuka. I stedet gjentar hun sin egen oppfatning av andres meninger og vurderinger. Det spiller i denne sammenheng ingen rolle hvor mange andre som også av ulike grunner gjentar de samme oppfatningene. Det var ikke en folkeavstemning som ble etterlyst, men en saklig redegjørelse.

Vi må akseptere at Hagen Agøy har sine personlige oppfatninger både om palestinerne, FN og folkeretten, men da bør hun også akseptere at andre har kunnskap om dette, uten at de derved gir ”feilopplysninger.” Jeg ser ingen karakteristikk av Kirkeuka og Kirkenes Verdensråd i den aktuelle debatten som ikke kan forsvares både som personlige vurderinger og fakta. Jeg oppfatter det som virkelighetsflukt når Hagen Agøy, i stedet for å ta utfordringen med å studere og kommentere det materialet det er henvist til, og redegjøre saklig for de forhold hun har beskrevet som ”feilopplysninger,” bare gjentar og ”holder fast ved” sine påstander. Hun ramser opp utsagn uten å skille mellom meninger og fakta.

Vi har allerede konstatert at Hagen Agøy har misforstått både den aktuelle folkerettslige tilstand i det tidligere palestinske mandatområdet og dens historiske bakgrunn og tilblivelse. Men dersom Mellomkirkelig råd fremdeles vil unngå å gjøre sine palestinske venner en bjørnetjeneste, er det i hvert fall ikke tilstrekkelig å erklære at man støtter ”Israels rett til å eksistere som stat,” når man samtidig støtter krefter som delegitimerer landet ved å hevde at den jødiske staten eksisterer som en ”okkupasjonsmakt,” en ”apartheidstat” og en ”synd mot Gud.” Hagen Agøy bør være klar over at udokumenterte påstander om lovbrudd og annen nedsettende omtale av det jødiske folks hjemland er tydelig antisemittiske talemåter som ikke tjener til å styrke hennes palestinske venners stilling og krav, men som tvert imot bidrar til å undergrave deres troverdighet og rettslige status.

Det er en ekstrem tragedie vi i dag ser utspille seg i Midtøsten, hvor 2000 år gamle kristne samfunn er i ferd med å gå til grunne i omfattende diskriminering, forfølgelse, terror, drap, kirkebrenning og menneskeflukt. En gang utgjorde de kristne 15% av befolkningen på Vestbredden. I dag er de færre enn 2%. Da Israel kontrollerte Betlehem vokste den kristne befolkningen der. Nå er det få tilbake. I Midtøsten er det nå bare i Israel at den kristne befolkningen vokser. Mange kristne, også fra Vestbredden, har søkt tilflukt der.

Tragedien for de palestinske kristne forsterkes ved at disse menneskenes trossøsken i den vestlige verden fremdeles bruker tid og krefter på å tale nedsettende om Israel, ‒ det eneste landet i regionen hvor den kristne befolkning har et fristed for seg og sin religion. Det er en misforståelse å tro at Kirkens usaklige kritikk av Israel tjener de palestinske kristnes sak. Hadde Kirkeuka for fred i stedet konsentrert seg om å bidra til å belyse og begrense den trengselen de kristne på Vestbredden opplever som resultat av det nåværende palestinske selvstyret, ville den hatt kristen mening. Slik må vi konstatere at det dessverre ikke ble.

Per Antonsen
11.06.2012 20:29

<--Tilbake      Tips en venn