NORGE IDAG annonseavd.
 

Fredag 26. aug.

Tipstelefon: 55 92 29 00 E-post: tips@idag.no  
Bruk idag.no som startside 
Untitled Document
Abort
Familie
Kristenliv
Midtøsten
Næringsliv
Politikk/Økonomi
Samfunn
Skole
Teknologi & Media
Abort
Friskoler
Midtøsten
Næringsliv
Samfunn & Familie
Tro og lære



TORPS BLOGG kabb.no visjonnorge.com BØNN FOR ALLE Bønn for Norge israeltoday.no morfarbarn.no homofili.com
 
KULTURAVISA
World Mission SARONS DAL, KLIKK FOR INFO.

Norge kan rammes av matmangel!

(Debatt): Butikkhyllene er tomme. Utenfor står lange køer og venter på neste forsyning. Vakter holder orden i rekkene. Rasjoneringskort avgjør hva du kan få kjøpe. Kan dette skje i Norge?

Norge var uforberedt i 1914. Hva kunne egentlig gå galt? Skipsfarten hadde utviklet seg sterkt på 1800 tallet. I 1850 ble 1/3 av kornbehovet dekket ved import. I 1880 ble 2/3 importert. Problemet var ikke å sikre kornforsyningen men å hindre at den norske bonden ble utkonkurrert av korn fra prærien i USA.

Bjørnstjerne Bjørnson ønsket et statlig importmonopol og skrev om dette i ”Ringeren” i 1898. Bjørnsons begrunnelsen for en slik proteksjonisme var først og fremst å sikre folket mot uår om det ble krig. På dette tidspunktet økte spenningen mellom Norge og Sverige.

Det ble ingen krig i 1905. Europa var preget av fred, optimisme og fremtidstro. Idyllen ble brutt 28. juni 1914. Den østerriksk/ungarske tronfølger Franz Ferdinand ble drept i Sarajevo. En måned senere erklærte Østerrike/Ungarn krig mot Serbia og første verdenskrig var i gang.

Norske myndigheter gjorde raskt opp status og forsto at akutt alvorlig matmangel truet. Den 4. august ble provianteringskommisjonen opprettet. De fikk en særdeles vanskelig oppgave. Takket være Fritjov Nansens gode kontakter i USA klarer vi med nød og neppe å få nødvendige kornleveranser til Norge. (Statens kornforretning årsrapport 1998)

Ut over 1920 tallet så alt igjen lyst ut, men nå hadde nordmennene lært. Det uforutsette kan skje. Landet må ha et beredskapslager av korn. Ulike løsninger ble diskutert. Lov om landets kornforsyning ble vedtatt den 22. juni 1928. Statens kornforretning ble etablert året etter. Da den andre verdenskrigen brøt løs hadde vi korn på lager til langt ut i 1941. Det kom godt med.

I dag er beredskapslageret av korn i Norge avviklet. Dyrket mark bygges ned i stort tempo. Få land i verden har mindre fulldyrket areal per person. Vi har nå kun 1,71 dekar per person. Sverige har 3 da, Danmark og Finland 4 da, og USA har 6 da per person. Om 10 år har vi på grunn av befolkningsvekst kun 1,55 da per person, forutsatt full stans i nedbygging av areal.

Halvparten av maten vi spiser er importert. Det samme er halvparten av råvarene til kraftforet i norsk husdyrhold. Vi er mer avhengig av kornimport enn noen gang.

På verdensmarkedet er kornprisene ustabile. Som en følge har antall underernærte økt fra ca 850 millioner til ca 1 milliard de siste 3 årene. Klimaendringer, tørke, branner og flom gjør at mange vil ha det som tilbys på verdensmarkedet.

Vulkanen Laki på Island hadde utbrudd i 1783. Det førte til sult i Egypt. Støvet hindret at regn ble fraktet med monsunen og også India opplevde hungersnød. Lokalt døde 23.000 briter av luftforgiftning. (Stavangeravisen 01.11.2010). I 1815 eksploderte vulkanen Tambora i Indonesia. Det førte til et år uten sommer i Europa i 1816, og snø i Boston, USA i juli 1816.

Når jordvern diskuteres får en ofte følelsen av at mange med litt overbærenhet forstår at bønder er opptatt av dette. ”De lever jo av jorda si”, og så prøver en å ta hensyn til bøndene. Da tenker jeg i mitt stille sinn; dere fatter ikke hva dette dreier seg om. Spørsmålet er ikke om, men når, hendelser som store vulkanutbrudd eller global uro inntreffer på nytt.

FN estimerer at klodens befolkning vil øke til 9,1 milliarder i 2050. Matproduksjonen må økes med 70 %. Økende vannmangel, utvidelse av byer på dyrket mark og redusert tilgang til rimelig energi kan gjøre dette vanskelig.

Norge kan rammes av akutt matkrise før noen aner. Gjeninnføring av et kornlager på minst ett år, full stans i nedbygging av dyrket mark, kriseplaner for håndtering av en mangelsituasjon, satsing på økt produksjon, grøfting og nydyrking er helt nødvendige om vi skal ha et fornuftig grep på denne situasjonen.

Ståle Solberg, Østfold KrF
27.11.2010 23:59

<--Tilbake      Tips en venn


 

 

 


Google Idag.no
Får vi radikal hinduisme ved siden av radikale islam?
I India har et parti som er en slags hinduistisk utgave av partiet til president Erdogan i Tyrkia, fått makten. Dette regimet holder sin hånd over en radikalhinduistisk bevegelse som svarer til radikale islam. Med drapstrusler vil de gjøre kristne og muslimer til hinduer igjen.
  • De to store forandringene som gjør at Norge oppfyller alle klimamål
  • Fem års-minnet for UTØYA
  • Kristen enhet – tross alt
  • «Fordi de fortjente å bli husket»

  • Det ufødde barnet må få tilbake sine rettar
  • Vi har kommet langt på vei
  • Hvilken kurs skal Norge velge?
  • Norge skal ikke være verdens sosialkontor
  • Aldri mer 9. april

  • Belgisk flyselskap bøyde av for PA-krav
  • Moltu melder seg ut av KrF
  • Israel raidet arabisk våpenfabrikk i Judea
  • – Israel vil ikke la Hamas ruste opp
  • Hurtigtog J’lem-Tel Aviv i rute
  • Hamas venter valgskred i Judea, Samaria
  • Arabisk terrorist arrestert — igjen
  • PA-Muftien: Hele Jerusalem er muslimsk eiendom
  • Folketallet økte med 13.000 i vår
  • Solberg mener KrF må velge side før valget
  • John Alvheims 10 bud til dem som kommer i søkelyset til Barnevernet
  • Vil la kirken forfalle uten statlig hjelp
  • Bibi fikk toppkarakter på helsesjekk
  • Tysk hotell fjernet landskoden til Israel fra hotellets telefonliste
  • Sigbjørn Ravnåsen til minne
  • Britiske politikere får gratiskurs i forsvarsteknikk
  • Fann gamal synagoge i Nord-Israel
  • Naustdalfamilien flytter
  • Abbas forsøkte å starte kupp mot Netanjahu
  • Gav bistandsmidler til Hamas