Bibelforsker Norvald Yri mener størsteparten av de teologiske miljøene i Norge sluker liberale teorier rått. Ukritisk benytter de seg av historisk-kritisk metode. Han etterlyser forskere som ikke bare siterer andre med samme mening, men som går tilbake til de virkelige kildene. Derfor skrev han boken «Den store sannheten».

Yris bok er et alternativ til boken «Den store fortellingen», en pensumbok om Bibelens bøker som brukes i det første året av teologistudiet, som er det samme som årsstudiet i RLE – Religion, Livssyn og Etikk. Denne boken utgjør en sentral del av innføringen både teologistudenter og lærerstudenter får om Bibelen. Norvald Yri mener navnet på boken reflekterer en populær teologisk trend, nemlig at man først og fremst er opptatt av Bibelens bøker som litterære verk. Bibelstoffet blir da primært fortellingsstoff, og har verdi uavhengig av om det som fortelles er historisk sant eller ikke.

– Med dette synet underslår man den historiske basis og sammenheng som skriftene selv gir seg ut for å ha. Det er oppsiktsvekkende og merkelig at en stor andel av dem som kaller seg fagteologer i dag ikke ønsker å ta hensyn til det perspektivet Jesus og Det nye testamentet har på Det gamle testamentet, sier Yri.

Hans egen innføringsbok om Bibelens bøker har en tittel som reflekterer hans eget syn: «Den store sannheten». På 400 sider gjennomgår han bakgrunn og innhold i alle Bibelens bøker, og imøtegår de rådende liberale teoriene som er basert på historisk-kritisk metode. Første opplag er utsolgt, og nå ventes andre opplag å komme inn på lageret til forlaget Yri Media, en underavdeling av misjonsforeningen Misjonens Herre Kaller. Forfatteren mener det er stort behov for en slik bok, og forteller at flere har kommet til ham og sagt at dette er en av de viktigste bøker om teologi som har kommet ut i vår tid.

– Det er jo frimodig å si noe slikt, men det er nå det som er saken, sier han, og forteller at flere bibelskoler har sagt at de ønsker å bruke boken som lærebok.

Han mener også at landets teologiske fakulteter og høgskoler bør få boken inn på litteraturlistene sine, fordi studentene bør få vite at det går an å være en seriøs forsker og likevel holde fast på en overbevisning om at Bibelen er sann og troverdig.

– Det hadde vært veldig oppmuntrende å se at de var så vitenskapelige og akademiske at de ville gi det klassiske kristne grunnsynet en plass. Studentene må få greie på at dette finnes.

– Uvitenskapelig teologi
Norvald Yri etterlyser seriøs forskning og vitenskapelig arbeid som tar innholdet i Bibeltekstene på alvor.

– Norsk teologi har blitt bondefanget av historisk-kritisk metode. Det er både oppsiktsvekkende og nærmest uforståelig at norsk teologi er så lite vitenskapelig som det som blir avslørt både ved Teologisk Fakultet (ved Universitetet i Oslo, journ anm.), Menighetsfakultetet og alle de andre institusjonene i Norge som suger melk av de liberale institusjoners bryst, sier han.

Yri har selv doktorgrad i teologi, og mangeårig erfaring fra undervisnings- og forskningsarbeid både i Norge, Afrika og Sør-Amerika. Han utfordrer norske forskere til å gå vitenskapelig til verks på en etterrettelig måte.

– Det er i grunnen helt uforståelig at man henger så fast ved gamle liberale teorier og at vi ser så lite nytt teologisk arbeid med kildene. Man går først til liberale teorier fra for eksempel Tyskland, så anvender man disse i møte med Bibelen og trekker konklusjoner uten å behandle materialet som det skriftene selv gir seg ut for å være. Dette er urovekkende uvitenskapelig og ikke seriøst. Teologene siterer hverandre hele tiden, men de begynner ikke på nytt igjen med forskning på kildene.

– Hva er din forklaring på hvorfor så få av dagens norske teologer har samme standpunkt som deg?

– Vi er i den ulykksalige situasjon at studentene ikke får eksamen uten å sverge til magisterens ord. Jeg har hatt mye å gjøre med mange studenter gjennom mange år, og de opplever at hvis de ikke følger den bibelkritiske metode, får de et nedrykk. Det er opplest og vedtatt at man skal følge en metode, og dette er en trussel i Norge og Europa. At statsstøttesystemet er tilknyttet bruken av visse bibelkritiske bøker er heller ingen hemmelighet, hevder Yri.

Var Moses forfatter?
– Nyere teologi sier vi må være kritiske til alt av historiske opplysninger i Det gamle testamentet. Men dette bygger på et aksiom – en grunnforutsetning – som sier at det er umulig at det forholder seg slik som tekstene selv sier, og at man derfor må finne andre måter å fortolke materialet på, sier Yri. Spørsmålet om hvem som skrev Mosebøkene er et eksempel. Yri er en av få europeiske teologer av i dag som sier han ikke har funnet noe bedre svar enn at Moses selv var forfatteren.

– Jesus og apostlene forutsetter Moses som forfatter og åpenbaringsvitne i de fem Mosebøkene. Jeg kan gå så langt som til at disipler av Moses kan ha avsluttet verket med avsnittet om hans død, men vi finner ingen indikasjoner på at andre skal ha forfattet andre deler av bøkene, mener han.

Det vanligste synet blant teologer er imidlertid at man tilskriver Mosebøkene fire ulike forfatterkilder, som mange mener står for fire ulike politiske og religiøse grupperinger blant israelsfolket på 600-300-tallet f.Kr..

– Da tror man Mosebøkene utelukkende består av evolusjonerende materiale satt sammen av en sammenblanding av tanker og meninger, konstaterer Yri.

En, to eller tre Jesajaer?
Teologistudenter får i løpet av første året lære at Jesajaboken mest sannsynlig er satt sammen av tre ulike forfattere over lengre tid, lenge etter at Jesaja levde. Det som ble skrevet ned, er kun en samling skrifter fra «Jesaja-skolen».

– Ingen håndskrifter taler for at Jesajaboken er noe konglomerat av ulike kilder til ulike tider. Enheten i håndskriftmaterialet er overveiende tydelig, utfordrer Yri.

Han hevder grunnen til at mange plasserer forfatterskapet 700 år senere i tid enn boken selv hevder, er at de rett og slett ikke tror det er mulig å komme med så detaljerte profetier mange hundre år før begivenhetene skjedde.

– Det handler om synet på åpenbaring, på om en mann kunne få syner og åpenbaringer fra Gud og skrive dem ned på en slik måte at vi kan stole på at han fikk se ting som skulle skje både i hans egen samtid og også framover i tid, helt fram til endetiden. Tror man ikke det går an, må man tolke det slik at dette materialet er skrevet til ulike tider. Om man opererer med bare en forfatter av Jesajaboken, kan man bli gjort narr av enten man er student eller professor.

Jona og fisken?
Boken «Den store fortellingen» bruker ord som urealistisk, parodisk og fantastisk om Jonaboken, og viser til at mange i nyere tid understreker at boken har en god porsjon humor og ironi.

– De presterer altså å si at Jona bare er en morobok som ikke har med historiske fakta å gjøre. Hva er det som har skjedd i teologien da? Jesus og Det nye testamentet behandler Jona som en historisk person, og Jesus sier til og med at Jona er hovedtegnet på Hans egen død, begravelse og oppstandelse. Så sier man at Jesus bare anvender denne myten om seg selv, men faktum er at Jona er omtalt som en historisk person flere steder. Og vi ser tydelig at det at han var inne i en stor fisk ikke er framstilt som moro eller ironi, men historisk fortelling. Hvis man sier denne boken er en myte, sier man at det ikke hadde noe å si om Gud sendte Jona til en by full av hedninger for å rettlede dem, sier Yri.

– Jesus gjør under
Når det gjelder Det nye testamentet, mener Yri at mange nyere teologer daterer forfattelsen av evangeliene altfor sent, når de plasserer bøkenes tilblivelse helt mot slutten av det første århundret.

– Grunnen til at man gjør det, er at mange ikke regner evangelistene som forfattere, men ser på evangeliene som en slags menighetsteologi som utviklet seg over tid. Man snakker om ulike kilder tilbake til en «Jesustradisjon». Dette tar jeg opp forholdsvis grundig i boken.

– Jeg ser på kritikken av evangeliene i forhold til det som står skrevet i evangeliene sett sammen med det som var de rådende synspunktene i den første evangeliske kirke. Jeg kan ikke finne en eneste kildeteori som er sterk nok til å overprøve den oldkirkelige tradisjonen om at disse skriftene er skrevet av apostler og aposteldisipler, konkluderer Yri, som fastholder oldkirkens overbevisning om at Matteus ble skrevet først, ikke Markus, slik nyere teologi hevder.

Yri har også fått erfare hvor kontroversielt det er å være teolog og samtidig tro på at innholdet i historiene om Jesu undergjerninger er historiske. Dette har han forsvart i en av sine tidligere bøker, som fikk tittelen «Jesus gjør under».

– Da jeg skrev den, fant jeg nesten ingen professorer i nytestamentlig teologi som for ramme alvor trodde at Jesus hadde gjort under. Dette stoffet var noe som måtte tolkes, mente de.

– Jeg håper både studenter og lærere, og andre troende og tenkende mennesker, vil få god nytte av «Den store sannheten», sier forfatteren, og opplyser at overskuddet fra boksalget vil gå uavkortet til misjons- og nødhjelpsarbeid i Tanzania, gjennom foreningen Misjonens Herre Kaller.

Tor-Bjørn Nordgaard
24.10.2009 00:09

<--Tilbake      Tips en venn