Kristin Clemet mener regjeringspartiene viser liten evne til prinsipiell tenkning når de innskrenker trossamfunnenes ansettelsesfrihet.

Den tidligere Høyrestatsråden, som nå representerer den liberale tankesmien Civita, mener den rødgrønne regjeringen er mer hensiktsorientert enn prinsipporientert når de går inn for å fjerne trossamfunnenes unntaksparagrafer i arbeidsmiljøloven og likestillingsloven.

Det er flertall i Stortinget for denne lovendringen, og dermed innskrenkes mulighetene trossamfunnene i dag har til å velge selv hvem man vil ansette. Etter planen vedtas lovendringen i Stortinget 9. mars. KrF, FrP og Høyre er motstandere av lovendringen. Det er Kristin Clemet også.

– Enda en gang foreslår man at det ikke skal være lov for trossamfunnene å praktisere det de tror på fullt ut. Jeg holder religionsfriheten høyere enn som så, konstaterer hun.

Kritiserer Arbeiderpartiet
– Jeg er i tvil om hvor store praktiske problemer det vil bli knyttet til dette. Det blir nok ikke et rush av folk som søker jobber i religiøse samfunn som ellers ikke ville blitt ansatt der. Dette er mer et prinsippspørsmål, og det har aldri vært Arbeiderpartiets sterke side. De har alltid vært et mer hensiktsorientert parti, hevder hun.

– Allerede som ungdomspolitiker i Høyre møtte jeg en type argumenter fra Arbeiderpartiet som gikk på at den typen skoler de selv ikke likte, heller ikke burde få statsstøtte. Jeg mente at mange skoler burde få statsstøtte selv om jeg personlig aldri ville latt mine barn gå der.

Mer makt til staten
- Er den nye lovparagrafen i konflikt med prinsippet om trosfrihet?
- De vil sikkert argumentere mot det, fordi ellers ville de jo vedta en lov som er i strid med menneskerettighetene. Men dette strekker seg så langt inn i det som burde være trossamfunnenes eget bestemmelsesområde at jeg mener det er å gå lenger enn det som er riktig og fornuftig.

- Hva betyr dette i forhold til maktfordelingen i samfunnet?
– Dette fratar trossamfunnene makt samtidig som staten tiltar seg mer makt. Samtidig ser vi også strømninger i samfunnet som går andre veien, som når staten løsriver seg fra kirken. Men det er klart at staten nå vil beslutte mer overfor trossamfunnene enn den har gjort før.

Synet på staten
- Hva tenker du om ideologien bak denne lovendringen?
– Min erfaring er at det er liten evne til prinsipiell tenkning hos regjeringen, spesielt i saker knyttet til religion, sier hun, og nevner forholdet mellom stat og kirke og synet på religiøse skoler som eksempler.

– De betrakter på en måte staten som noe som står over de religiøse samfunnene, og da blir de religiøse samfunnene underlagt staten. Jeg ser derimot på religion som en del av sivilsamfunnet som står uavhengig ved siden av staten, og ikke som en del av staten.

- Er lovendringen et uttrykk for sosialistisk ensretting?
– Vi behøver ikke bruke ordet sosialisme om det. Vi finner hensiktsorientert politikk også på den andre siden. FrP og AP har av den grunn flere ganger gått sammen på områder der man normalt ville hatt en annen innstilling. Men hensiktsorienterte beslutninger skjer oftere på venstresiden, hevder Clemet.

Diskrimineringsloven
- Til høsten ventes et forslag fra regjeringen om å endre diskrimineringsloven. Trossamfunnenes rett til å spørre jobbsøkere om blant annet livssyn skal diskuteres, og ansettelsesfriheten kan bli ytterligere innskrenket. Hvor dramatisk kan denne lovendringen bli?
– Jeg tror ikke den blir så dramatisk i praksis, men det er prinsippet som er poenget. Av og til vil det være slik at prinsipp står mot prinsipp, og frihet for trossamfunnene er et veldig sentralt prinsipp, som etter mitt skjønn må få forrang fordi det er en del av menneskerettighetene. Dette er snakk om å flytte grensen mellom statens område og trossamfunnenes eget område, og da mener jeg staten går for langt.

Bildet: Kristin Clemet.

Tor-Bjørn Nordgaard
02.03.2010 08:07

<--Tilbake      Tips en venn