(Kommentar): Det var i grunnen ingen overraskelse. Jeg visste at Inger Lise Hansen tenkte slik. Jeg har i flere år møtt henne i Stortingsgruppen, i Sentralstyret, i Landsstyret og i de mange treff som KrF har for sentrale tillitsvalgte.

Og jeg har altså visst hva hun mente. Men det er befriende at hun sier det rett ut.

Da hun og undertegnede hadde en «trefning» i sentralstyre om ekteskapsloven, forstod jeg at hun ikke syntest den var viktig, og slett ikke noe å kjempe for – eller mot. Hun sa rett ut at det var en liten sak. «Hun mente det ikke så sterkt som det ble sagt», sa Dagfinn, nærmest unnskyldende til meg etterpå. Men det gjorde hun. Og hun var ikke alene. I Stortingsgruppen er det Dagfinn som er alene. Eller nesten alene. Men det blir ikke sagt høyt.

Faktisk så er det en ganske liten flokk som har vært god på å ta makta i partiet. Men gode på nytenkning har de ikke vært. Og velgertekke har de jo ikke. De foreskriver en retning der vi står i kø sammen med alle de andre partiene, som mener det samme, nær sagt. Det er nærmest en kollektiv tanke å forlate alt som vår kristne kultur har odlet frem. Men i KrF-sammenheng er de egentlig en snever gruppe, sentralt plassert og med ganske sekulære, urbane, meninger. Det er greit at den ullenhet som mange har ment at KrF har stått for, nå får en forklaring. For den ligger ikke i programmet, men i måten å uttale seg på. Derfor er Inger-Lise sin frie tale ganske så befriende.

Men hun tar feil. 100 prosent feil når hun mener at ekteskapet kan være mellom hvem som helst og at det ikke har med vårt kristne verdigrunnlag å gjøre når vi kjemper for å få tilbake en ekte ekteskapslov. Det var faktisk Gud som skapte oss til mann og kvinne. Og de som ikke er enig med skaperen høster uheldige konsekvenser før eller senere. I dette tilfelle ganske snart. Og hun tar nesten mer enn 100 prosent feil hvis hun tror at KrF skal få en velgerstrøm av å mene akuratt det samme som de fleste andre parti i Norge, om denne saken.

Inger Lise tar 100 prosent feil når hun tror at det er nytenkning å si JA til EU. Jeg kan opplyse henne om at det er ganske mange som har sagt det JA-et før. Men folket har sagt NEI. Likevel er det fortsatt køer av parti som sier JA. Det er mer å hente på NEI-siden for å si det slik.

Inger Lise tar veldig feil når hun tror det er nytenkning å bli mindre «kristelig» Folkeparti. Det er stor konkuranse om å ikke være kristelig. Men det er 600.000 nordmenn som leser Bibelen hver uke. Og mange av dem synest KrF er for lite markert. For lite anderledes. For lite kristelig, faktisk.

Og like feil tar Inger Lise når det gjelder sikkerhetsgjerdet og Midtøstenpolitikken. Det var undertegnede som foreslo at dette kapittelet skulle være forsåvidt markert. Og fylkeslagene støttet svært godt opp om det. Men det er ravende galskap å be israelerene om å rive sikkerhetsgjerdet. Det kan Inger Lise bare gjøre fordi hun kjører sin barnevogn trygt her i nord. Det vitner om manglende empati med de mødre som med god grunn var redd for å sende barna med skolebussen, som var redd for at barnehagen skulle være et bombemål for en selvmordsbomber. For dem er ikke sikkerhetsgjerdet en teori. Det er forskjellen mellom liv og død. Det er forskjellen mellom terror og pusterom. Er det ubamhjertig i forhold til palestinske mødre? Nei. De får ikke en bedre hverdag av at selvmordsbomberne når sine jødiske mål. De får det bedre bare dersom de får fred, frihet, demokrati og nye ledere med forståelse for menneskeretter. Det får de ikke på ruinene av en israelsk skolebuss.

Anita Apelthun Sæle
03.02.2010 10:41

<--Tilbake      Tips en venn