Regjeringen vil i løpet av våren stramme inn trossamfunnenes frihet til å bestemme hvorvidt man vil ansette homofile eller ikke. Både KrF og FrP stiller seg kritiske til regjeringens forslag til endring av arbeidsmiljøloven, men velger ulik tilnærming til saken.

Arbeidsmiljølovens paragraf 13-3 gir religiøse trossamfunn rett til ikke å ansette jobbsøkere som lever i homofilt samliv.

Det vil regjeringen ha slutt på.

I regjeringens nye lovforslag står man kun igjen med en generell formulering om at forskjellsbehandling ved ansettelser må ha et saklig formål. Saklighetskriteriet gjelder alle arbeidsgivere. Trossamfunn får ingen spesielle rettigheter. En arbeidsgiver som mener å foreta saklig forskjellsbehandling, må selv dokumentere dette overfor departementet. Dermed kan friheten til ikke å ansette homofile ledere og forkynnere bli stående, mens eksempelvis kristne skoler kan få problemer med å anvende saklighetskriteriet på vaktmestere, administratorer eller lærere som ikke underviser i religion.

Avgjøres i vår

Fredag 8. januar var lovendringsforslaget på høring i Stortinget, og en rekke kristne organisasjoner er svært kritiske til lovforslaget.

– Formidling til våre barn og unge skjer ikke bare gjennom ord, men også gjennom livsførsel. Derfor er det så viktig for oss å stille etiske krav til alle av våre ansatte, sa generalsekretær Kåre Rune Hauge i Norges Kristelige Studentog Skoleungdomslag ifølge Vårt Land.

Høringsuttalelser var klare fra blant annet Rolf Kjøde fra Normisjon, Jarle Råmunddal fra Misjonsforbundet, Torgeir Flateby fra Kristne Friskolers Forbund og Espen Andreas Hasle fra Acta.

Men lovforslaget har fra regjeringens side vært klart lenge. Det ble forfattet allerede i fjor vår, men saken rakk ikke å bli behandlet i forrige Stortingsperiode. Nå vil lovendringen etter alt å dømme bli forelagt Stortinget i løpet av våren. 18. februar skal Familie- og kulturkomiteen avgi sin innstilling, og dersom ikke FrP eller KrF da vinner gehør hos minst et av regjeringspartiene, vil saken være avgjort.

– Krystallklar rettighet

– Trossamfunn har en krystallklar rettighet til selv å defi nere sine stillinger og hvilke personer de mener virksomheten er tjent med å ansette, ut fra sitt trosgrunnlag, fastslår KrFs medlem i Familie- og kulturkomiteen, Øyvind Håbrekke.

Han sier KrF ikke kan godta forslaget slik det nå foreligger, og vil bruke behandlingstiden i komiteen til å appellere til endringer i lovteksten i forslaget.

– Forslaget har ikke en tydelig referanse til trossamfunns rettigheter, bare en generell unntaksadgang ut fra et saklighetskriterium, der trossamfunn ikke er nevnt spesielt. Vi må ha en klar understreking av trosfriheten i lovteksten.

– Loven kan dessuten oppfattes slik at den legger bevisbyrden på trossamfunnene og de kristne organisasjonene og virksomhetene når det gjelder å dokumentere at de enkelte stillingene skal kunne unntas fra regelverket. Det er ikke godt nok for KrF. Trosfriheten er en menneskerettighet, og den kan ikke kompromisses med.

Uenige om strategi

KrFs strategi videre i denne saken blir ifølge Håbrekke å utforme sitt eget forslag til lovtekst, der trosfriheten fortsatt skal være et tydelig lovfestet prinsipp. Det har ikke FrPs Solveig Horne noen tro på. Hun sitter også i Familie- og kulturkomiteen, og er sterkt imot regjeringens forslag.

– Med en flertallsregjering er løpet kjørt når saken kommer til Stortinget. Det eneste vi som opposisjonsparti kan gjøre er å skrive merknader og stemme mot lovendringen, sier hun.

Fremskrittspartiets strategi er å markere tydelig opposisjon til regjeringens forslag.

– Vi kommer til å stemme for å beholde dagens lovgivning når saken kommer opp i Stortinget. Jeg håper KrF kommer til å være med FrP på det. Regjeringens lovforslag er bare et nytt ledd i innstrammingen av utøvelsen av religionsfriheten, sier hun.

– Finne løsninger

Dagen før høringen i Stortinget ville ikke Øyvind Håbrekke ta klar stilling til saken da Vårt Land intervjuet ham. Solveig Horne kritiserte ham knallhardt for dette, og sa at man ikke lenger kunne vite hvor man hadde KrF.

– Hvorfor svarte du ikke tydeligere da Vårt Land spurte?

– Regjeringen har ikke gått inn for å fjerne trossamfunns rett til å ansette hvem de vil, slik det har sett ut som i media så langt. De har laget et forslag til et nytt regelverk, som gir trossamfunn rettigheter, men problemet er at regelverket er for uklart. Jeg har hatt en tett dialog med kristne organisasjoner om hvordan regelverket skal forstås, og hvordan KrF kan posisjonere oss for å få gjennom et vedtak som ivaretar trosfriheten. Derfor var jeg litt avventende før høringen var gjennomført, forklarer Håbrekke, og sparker tilbake.

– Vi er opptatt av å slåss for trosfriheten, og det betyr at vi vil arbeide politisk for å få gjennomslag for gode løsninger. FrP har derimot lang tradisjon for å stille seg på sidelinjen og rope høyt i stedet, mener han.

– Hvis KrF virkelig tror de har så stor innflytelse at de får SV, Arbeiderpartiet eller Senterpartiet med på å utvide saklighetskriteriet i lovteksten, så sier jeg lykke til. Jeg håper de klarer det. Men når vi har sett måten regjeringen har arbeidet på til nå, har jeg ikke noen tro på at de får gjennomslag for dette, svarer Solveig Horne.

Bilde: Fornøyde partildere; statsminister Jens Stoltenberg og Dagfinn Høybråten, sammen med Torgeir Flateby i Kristne Friskolers Forbund etter forliket om ny privatskolelov i mai 2009

Tor-Bjørn Nordgaard
11.01.2010 11:38

<--Tilbake      Tips en venn