(Debatt): "Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden. Alle som tok i mot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn - de som tror på hans navn. De er ikke født av kjøtt og blod, ikke ved menneskers vilje og ikke ved manns vilje, men av Gud. Og Ordet ble menneske og tok bolig i blant oss, og vi så hans herlighet, den herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet." (Joh. 1.9+12-14)

Julen med lys og varme. Julen med gavedryss, glede og familie. Julen da alt pakkes inn i glanset papir og bilder fra brosjyrene lyser mot oss med glitter og stas, med glade, forventningsfulle mennesker.

Bibelen, Guds ord til oss mennesker forteller om en Frelser som ble født av en jomfru i en stall fordi det ikke var plass til Josef og Maria på hotell (herberge) eller i ei varm stue. Alt var opptatt, alle dører var stengt, men en stall stod til rådighet. Der ble verdens Frelser født – uten jordisk glitter og stas. Men de tre vise menn kom med gaver til den lille gutten.

Vi gir også hverandre gaver på juleaften. Postkassa er for tiden full av reklame og brosjyrer med julegavetilbud. Det finnes nesten ingenting som ikke tilbys. Diamanter, møbler, leker, spa-produkter, kjøkkenting - alt kan kjøpes for penger. Eller kan det det? Hvordan ville du hatt det hvis du måtte feire julen i en stall, slik som Jesus-barnet og Maria og Josef? Ville du sagt til Gud: Her er jeg, jeg setter min lit til deg fordi jeg vil tilhøre deg? Eller ville du ropt og vært sinna på at verden var urettferdig? At noen kunne leve i overflod, mens du måtte sitte i en stusselig stall?

Kontrastene fra stallen der Frelseren ble født til vår tids julefeiring er stor. Eller er den det? For er det ikke sånn at noen gruer seg til jul, mens andre samler familie og venner rundt seg og ”lever i overflod”?

Under overflaten i vårt samfunn finnes det mange skjulte menneskeskjebner. Mange gruer seg til jul. Gruer seg for å sitte alene, eller gruer seg for en jul uten en som de har mistet siden sist jul. En de hadde kjær. Mange gruer seg til jul fordi de ikke har penger til julemat og julegaver. For er det ikke sånn at noen har familie rundt seg i julen, mens andre sitter alene? Noen kan kjøpe de gaver og den mat de vil og har overflod, mens andre må snu på hver krone og har kanskje ikke råd til julepresanger? Vi høer om barn som gruer seg fordi det drikkes for mye alkohol så det blir bråk hjemme, og som helst ikke ville at jula skulle komme. Barn som er redde og overlatt til seg selv. For selv om Norge er kåret til verdens beste land er det mange som kan trenge en hånd – mange som trenger å bli sett. Mange trenger litt varme og omtanke.

Julen er ikke bare tiden for å lese om Barnet i stallen og for å takke for Guds kjærlighet og nåde. Julen er også tiden for å tenke på menneskene rundt oss. Ikke alle vi kjenner er nære venner, men vi hilser og kjenner igjen ansiktene når vi ser dem. Vet vi om de sitter alene i jula? Gruer de seg til jul?

Ingen kan hjelpe alle som trenger det. Ingen vet heller om alle som trenger hjelp. Men du og jeg kan kanskje hjelpe ett menneske hver. Et menneske som vi vet om og som trenger en jul med varme, omsorg og god mat. Som trenger å vite at Gud er kjærlig og barmhjertig og at det er viktig å ha Jesus i hjerte. Du og jeg – vi kan gå foran med et godt eksempel. Gud øser kjærlighet over de som tilhører ham. Vi kan ta litt av den kjærligheten og la den smitte over til andre. Ikke av plikt, men av fryd og glede over å få lov til å gi av Guds endeløse kjærlighet. Den kjærligheten som har evighetsperspektivet.

Enhver skal gi som ha har bestemt seg til, ikke med ulyst eller av tvang for Gud elsker en glad giver. Og Gud er mektig til å gi dere all sin gave i rikt mål, så dere alltid og under alle forhold har det dere trenger, ja, har overflod til all god gjerning.

Dere skal ha rikelig av alt, så dere gjerne vil gi. Og så skal takken stige opp til Gud, når vi overbringer gaven. For denne tjenesten, som også er en gudstjeneste, er ikke bare en hjelp for de hellige i deres nød; den skal også vise sin overflod i at mange takker Gud (2. Kor. 9.7-9, 11-13).

Anne-May Hogsnes, Tønsberg
09.12.2009 15:03

<--Tilbake      Tips en venn