KrF-fylkesleder i Hordaland, Kristian Helland, mener partiet burde innføre en eksklusjonsparagraf for å kunne kaste ut «personer som ikke opptrer formålstjenlig i forhold til det partiet vil». Valgforsker Frank Aarebrot stusser over at en populær politiker som Helland virkelig kan mene dette.

Det var i et intervju med Vårt Land i forrige uke at fylkeslederen for Hordaland KrF kom med det oppsiktsvekkende utspillet om at han vil be KrF-ledelsen innføre en eksklusjonsparagraf.

– KrF må ha muligheten til å si takk for følget til personer som ikke opptrer formålstjenlig i forhold til det partiet vil, sier Kristian Helland til Vårt Land.

Fylkeslederen forteller videre til Vårt Land at det er den nylig tilbakelagte nominasjonsprosessen i Hordaland KrF som er årsaken til at han nå tar dette initiativet. Samtidig nekter han å svare direkte på om han tenker på Norge IDAG-redaktør og lokallagsleder i Bergen Vest KrF, Bjarte Ystebø, og den konservative fraksjonen i partiet som fremmet Anita Apelthun Sæles kandidatur.

– Det er jo på bakgrunn av en veldig komplisert nominasjonsprosess at dette initiativet kommer, men jeg ønsker ikke å henge ut sentrale personer, sier han.

– Feil retning

Valgforsker og professor i sammenlignende politikk ved Universitet i Bergen, Frank Aarebrot, har vanskelig for å tro at Kristian Helland virkelig kan mene dette slik det står gjengitt i Vårt Land.

– Dette lyder som et rundskriv fra en stat øst for oss som ikke lenger eksisterer. Han mener det nok ikke sånn. Kristian Helland er jo en populær politiker som er godt likt av mange mennesker her i Bergen. Han er nok et godt menneske, han tenker nok bare litt feil, mener Aarebrot.

Valgforskeren har lenge tatt til orde for at nominasjonsprosessene i de norske partiene bør bli mer åpne for deltagelse fra velgerne.

– Kristian Helland tar et skritt i feil retning. Man må ha tillit til folkevettet blant sine egne medlemmer, sier han.

– Medlemsøkning bra

– Den listen som sannsynligvis ville gitt KrF flest stemmer i Hordaland ved neste valg, ville nok vært kombinasjonen av Laila Dåvøy og Anita Apelthun Sæle. Da ville Norge IDAG stått på som bare juling for at Sæle skulle komme på Stortinget, og Dåvøys tilhengere ville gjort det samme. KrF ville samlet seg, tror Frank Aarebrot.

Han tror også at dette ville blitt resultatet dersom KrF hadde hatt en åpnere nominasjonsprosess.

– Det er rart at partiet ikke ser verdien i å ha nominasjonsstrid, slik at flere medlemmer melder seg inn. Begge parter har jo anledning til å verve medlemmer. Det har for eksempel vært mye bråk rundt Oslo SV i det siste, men har du sett hvor mange nye medlemmer de har fått? Problemet er at dette er den amerikanske måten å tenke valgkamp på. Hvis USA hadde hatt en like lukket nominasjonsprosess som Norge, hadde aldri Obama blitt valgt til president. Men hvis USA hadde gjort slik Helland nå foreslår, ville nok Obama til og med blitt ekskludert, hevder han.

– Uting å ekskludere

Professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Hanne Marthe Narud, mener eksklusjon generelt er en uting.

– Det må finnes andre måter å håndtere fraksjoner i partiene, sier hun.

Narud har studert nominasjonsprosesser i en årrekke, og hun påpeker at det ikke er noe nytt at fløyer i partiet mobiliserer for kandidater som støtter ens eget syn.

– I alle partier finner man en venstreside og en høyreside, eller en fløy som er mer eller mindre radikal, og det er ofte det kampene i nominasjonsprosessene går ut på. Slike ideologiske fraksjoner er man ofte lite glad for i partiledelsen, fordi dette oppfattes som et tegn på at partiet er splittet. Siden det kan virke polariserende på partiet, tenker man at det ikke er heldig, sier hun.

– Heller motmobilisere

– En eksklusjonsparagraf er likevel ikke noe svar på en mobilisering som foregår innen et parti. Da får man heller begynne å motmobilisere. Slik er mitt syn på den demokratiske prosessen.

Hun stusser også over Kristian Hellands formulering om at kriteriet for eksklusjon skal bero på hvorvidt man har opptrådt formålstjenlig for partiet.

– Hvem skal definere hva som er formålstjenlig for partiet? Spør hun.

Samtidig understreker hun at det er forskjell på fraksjoner innenfor partiet, og eventuelle grupperinger som melder seg inn uten egentlig å støtte partiet, med ødeleggende hensikter.

– Melder man seg inn i et parti, må det være fordi man ønsker å fremme det partiets arbeid, understreker hun.

– Høres rart ut

Kristin Clemet, leder av den liberale tankesmien Civita, understreker at hun ikke har satt seg detaljert inn i hva som har foregått i Hordaland KrF.

– Men generelt er ikke eksklusjonsordninger særlig velegnet for et parti, mener hun.

– Hellands forslag høres veldig rart ut. «Partiet» er ikke noe som er bortenfor medlemmene selv. Partiet er ikke en bedrift, det er summen av dem som engasjerer seg som utgjør partiet, sier hun.

Clemet mener det generelt er positivt at man greier å verve medlemmer. Hun tror motviljen mot slik mobilisering først og fremst skyldes at det er uvant.

– Hvis det var vanlig at alle medlemmene engasjerte seg i nominasjonsprosessene, ville det ikke bli sett så rart på, tenker hun.

– Dersom man er redd for at store grupper melder seg inn med kortsiktige, snevre interesser der målet med medlemskapet kun er å delta i en liten begivenhet, kan man innføre en lengre karantenetid enn i dag. Det er en mye bedre løsning enn eksklusjon, mener hun.

Karantenetid vil si en ordning der man må ha vært medlem en viss periode før man får være med i nominasjonsprosessen. I dag har KrF en karantenetid på tre måneder.

Vil ikke kommentere

Kristian Helland sier til Norge IDAG at han ikke ønsker å kommentere saken utover det som står skrevet i Vårt Land.

Norge IDAG har også forsøkt å få en kommentar fra partiledelsen i KrF, men kommunikasjonsrådgiver Odd Naustdal sier at ingen i partiledelsen ønsker å kommentere denne saken.

Tor-Bjørn Nordgaard
03.12.2008 11:09

<--Tilbake      Tips en venn