Tre menn har startet underskriftsaksjonen «Ja til fortsatt kristen formålsparagraf». Innen 19. februar kan lek og lærd sende inn høringsuttalelser til de fire utkastene til nye formålsparagrafer for barnehage og skole, som det regjeringsutnevnte Bostadutvalget har lagt fram.

– Det er altså nå det norske folk, den vanlige mann og kvinne og den enkelte far og mor har mulighet til å påvirke, sier Øyvind Fonn, Olav Hermod Kydland og Dag Rune Lid, som har tatt intiativet til underskriftsaksjonen «Ja til fortsatt kristen formålsparagraf».

De tre har dannet en arbeidsgruppe som har utarbeidet den seks punkt lange høringsuttalelsen «Ja til fortsatt kristen formålsparagraf», skriver vl.no

I disse dager vil den bli spredt utover landet. Alle som mottar uttalelsen oppfordres til å skrive under og sende den inn til departementet, sier de tre. Det er Kunnskapsdepartementet som har sekretariatet for Bostadutvalget.

Pressemeldingen i sin helhet
Det regjeringsutnevnte Bostadutvalget har nå lagt frem fire utkast til nye formålsparagrafer for barnehage og skole. I en åpen høring er alle interesserte inviterte til å fremme sine synspunkter ved å sende dem til utvalget, enten pr post eller e-post. Fristen for å komme med innspill er 19. februar.

Etter dette vil utvalget ha samtaler med ulike institusjoner og organisasjoner før de legger frem sin endelige innstilling. Senere vil regjeringen komme til å fremme et lovforslag som vil bli sendt ut på høring til faste instanser i samfunnet. Det er altså nå det norske folk, den vanlige mann og kvinne og den enkelte far og mor har mulighet til å påvirke.

I denne anledning har en arbeidsgruppe utarbeidet høringsuttalelsen "Ja til fortsatt kristen formålsparagraf" som i disse dager vil bli spredt utover landet.

Alle som mottar uttalelsen oppfordres til å skrive under og sende den inn til departementet.
Den enkelte oppfordres også til å drive innsamling av flere underskrifter.

Uttalelsen, lister og følgeskriv ligger ute på nettadressen www.josafat.no for nedlasting.

Bostadutvalgets sekreteriat har presisert at forslagene som foreligger er kun foreløpige utkast. En del særtrekk aner man likevel kommer til å prege det endelige forslaget i utvalgets innstilling.

For det første er ordet oppseding eller oppdragelse byttet ut med opplæring.
Et annet særtrekk følger av det første.
Når oppdragerrollen i skolen nedtones, vil heller ikke foreldrenes medvirkning bli av samme betydning som før.

I eksisterende formålsparagraf for grunnskolen heter det at:
Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevane ei kristen og moralsk oppseding.
Dette samarbeidet er ikke nevnt i utkastene.

Det tredje særtrekket gjelder verdigrunnlaget for skolen – og for barnehagen - som også har en kristen formålsparagraf.
Den kristne forankringen er enten sterkt svekket eller helt fjernet. I to av utkastene er ikke ordet kristen tatt med, men heller erstattet av ”menneskerettane”.

I de to andre forslagene heter det at skolens grunnleggende verdier skal være menneskerettigheter, kristendom og humanisme.

Arbeidsgruppen som har utarbeidet høringsuttalelsen "Ja til fortsatt kristen formålsparagraf" er bekymret over ansvars- og verdiforskyvningen som utkastene gjenspeiler.
Skolen har alltid arbeidet utfra det mandatet foreldrene har gitt den. Hovedansvaret for å gi barnet opplæring har alltid vært regnet som foreldrenes.
Dette kommer også tydelig frem i FNs menneskerettserklæring. Denne foreldrerett til å bestemme undervisning for sine barn vil ikke være sikret på samme måte som før med forslagene til nytt formål for opplæringen.

Når det gjelder svekkelsen av det kristne verdigrunnlaget, mener arbeidsgruppen at skolen legger seg på kollisjonskurs med dem som har gitt skolen sitt mandat, nemlig foreldrene.
Majoriteten, over 90 prosent, har en formell tilknytning til en kristen kirke, derav over 85 prosent til Den norske kirke.

Når staten går inn og påtar seg ansvar for barns opplæring, skal den sørge for at undervisningen støtter opp om foreldrenes religiøse oppfatning og livsanskuelse. Dette fremgår av den europeiske menneskerettighetskonvensjonen av 1950.

Grunnlovens § 2 forplikter de foreldre som bekjenner seg til den evangelisk lutherske tro å oppdra sine barn i den samme troen.
I dåpen har foreldrene lovet en slik oppdragelse, og skolen må ikke legge opp til en opplæring som kan bryte med majoritetens religiøse oppfatning. Det betyr ikke at skolen skal lære opp til en bestemt tro, men at verdiene den formidler, først og fremst skal være forankret i kristendommen.

I høringsuttalelsen formuleres dette synet slik: ”Formålsparagrafen(e) må derfor først og fremst ivareta det store flertall, og for øvrig gi rom for at minoritetene i vårt samfunn sikres rettigheter i tråd med internasjonale avtaler.”

Red.
09.02.2007 15:29

<--Tilbake      Tips en venn